Ambassadørbolig-besøk

Kjenner du denne mannen?

Vel, det er mannen bak denne,

Og denne,

Og denne,

Cafe Drøbak i Sinchon, rett utenfor der jeg bor.

I anledning en hagekonsert i ambassadørboligen i Seoul, var den viden kjente Mr.Lee tilstede, og han fikk dermed æren av å hilse på ingen ringere enn, nemlig.. meg!

I tillegg til hagekonsert fikk vi servert middagsbuffet. Om den ikke var helt norsk, var den iallefall norskinspirert. Etter nesten to måneder med kimchi og ris var røykelaks som manna. Og det å prate norsk igjen føltes veldig bra. Vi ble tatt meget godt i mot av de andre norske.

Om to helger drar jeg til Nord-Korea, sammen med en del nordmenn som bor i Sør-Korea. Vi skal på dagstur til industribyen Kasong, noen mil over grensen. Det er dog ikke uvanlig at Nord-Korea nærmest tilfeldig motivert nekter utlendinger adgang rett før avreise. Jeg krysser fingrene og håper alt går som planlagt.

Demente i Korea..

I følge den engelskskrivende koreanske avisen Korea Herald har omtrent 29000 demente koreanere forsvunnet siden august 2005. Dette betyr at omtrent 660 demente forsvinner hver måned.
Hva mener de med forsvinner? I følge avisen virker det som om de ikke dukker opp igjen. Er det mulig? Hvor blir de av? Er det noen som kidnapper de gamle?

Er dette samme banden som stjeler sykkelhjul i Bergen? For hvor blir det egentlig av hjulene? Selger tyvene dem? Hvor ofte trenger man egentlig nytt sykkelhjul, og hvor ofte kjøper man disse brukt?
Et eller annet sted i verden, kanskje i et østblokkland, må det altså være et voldsomt forbruk av brukte sykkelhjul.

Igjen, hvor blir de demente av?

Link til artikkelen

Blekksprut, på gamlemåten..

Vel, når jeg først er i gang bør jeg vel dele med dere videoen fra et utsøkt blekksprutmåltid, i anledning danske Emilies bursdag. Hun er altså jenta på videoen som demonstrerer hvordan det foregår.
Blekkspruten ble inntatt levende. Det vil si, armene ble kuttet opp i mindre deler, deretter servert og spist. Det var ikke dårlig, men det var iallfall ikke noe godt. Smaken avslørte kjapt at dette var noe fra sjøen, sugekoppene sugde seg fast på innsiden av kinnene, og det var relativt tungt å tygge. Ellers var det helt ok.