Hong Kong, min type by

Vi er i Hong Kong, en fantastisk by! Temperaturen ligger på 15 til 20 grader, og sjølufta kan kjennes i tjukkeste byen. Å dra fra koreansk mat har vært en fryd for ganen. Kinesisk mat smaker fantastisk i forhold. Her får man alt man vil ha. Etter å ha tilbragt et halvt år nærmest brødløst er det lokale bakeriet blitt et daglig ærend. Vi spiser frokost i parken hver morgen.

Etter å tenkt at Seoul var intenst mtp folkemengder er HK å ta steget videre. Mulig det er pga julefri, men de travleste gatene er helt tette. Mye dreier seg om shopping. Overalt man ferdes går man gjennom en eller annen form for kjøpesenter. Mye dyrt, og noe billig. Folkene her er veldig ok. Etter å ha levd på 90 % fingerspråk og 10 % engelsk, er det veldig befriende at man endelig kan kommunisere med språk igjen.

I forgårs var vi på Macau. Den tidligere portugisiske kolonien har alle skilt på portugisisk, og er blitt et slags Las Vegas med sine svære casino. Artig opplevelse.

Vi har det generelt veldig bra og nyter tilværelsen. Hver kveld er vi enige om at det er slitsomt å være turist.

Detalj fra HK, legg merke til bambusstillas..

Folkemengde i HK

Frokost i Victoria Park

Macau

Nudler med svin, herlig avløsning for koreansk mat

Hviler på en fontene i Macau

Macau

Nudler igjen, herlig.

Utsikt fra Victoria Peak

Ida kulern etter å ha tatt verdens lengste utendørs rulletrapp

Typisk bybilde fra HK

Etter å ha sett Nøtteknekkeren

Skyskraper

Vi fant Ikea og MÅTTE gå inn for å spise billig hotdog, og prøve stekevottene

Siste dager i Korea..

Vel, jeg gikk i bloggerfella. Begynte med hyppige innlegg, og avsluttet relativt uhyppig. Nå er det iallfall veldig lenge siden sist. Det ble etterhvert for mye alternativt å ta seg til.

Min tid i Korea er over. Jeg har etterhvert lært å like landet og menneskene, skjønt det tok litt tid. Det har vært et spennende avbrekk fra den normale studiehverdagen, og har gitt meg erfaringer jeg aldri ville vært foruten. Sabla pompøst, men dog ingen underdrivelse. Det er med tungt hjerte jeg nå setter kursen mot vest, til Hong Kong, og deretter Bangkok, for å feire jul, nyttårsaften og første halvdel av første måned i nyåret..

Jeg avla min siste eksamen, muligens noensinne, på torsdag. Ida kom hit samme dag, og jeg har gjort mitt beste for å gi et inntrykk av hva koreansk kultur har å by på. Med andre ord har jeg vist henne kimchi, tang, barbeque og neonlys. Uansett, vi er i beste velgående og ser frem til videre opplevelser i det mer kontinentale Asia. I Idas nærvær aner jeg at bloggdisiplinen blir noe strengere, og det kommer derfor høyst sannsynlig flere bilder og stemningsrapporter her underveis.

Som vanlig, til de interesserte, et lass med bilder.

Koreansk barbeque

Besøk på krigsmuseet

Nok en gang, koreansk barbeque

Seoul tower, hengelåser på alle gjerder, en form for kjærlighetserklæring i Seoul

Inne i Seoul tower

Biblioteket på universitetet

Kimchi, i say no more

Fisk, som siderett

Tofusuppe, med typiske koreanske sideretter, tang nederst til venstre

Bilder fra Seoraksan

Mye har skjedd. For to helger siden dro vi på helgetur til Seoraksan, på østkysten, omtrent 3 timers busstur fra Seoul. Ekspedisjonmedlemmene var Live (Norge), Andrew (US), Brandon (US) og meg. Andrew snakker koreansk, hvilket er nærmest nødvendig for å ta lengre bussturer her i Korea. Vi dro lørdag ettermiddag og var tilbake i Seoul søndag kveld. Det var sol, omtrent 5-10 grader, 10 ms vind. Altså en smule kaldt.

Natt til søndag tilbragte vi på et ungdomsherberge. Her i Korea gjøres det meste på gulvet, også soving. Man ligger på et slags tykt teppe, og bruker et litt tynnere teppe som dyne. Problemet med steder der man sover på gulvet er at det av en eller annen grunn ofte er mygg der. Myggen driver meg til vanvidd. Summing i øret om natten bringer frem det verste i meg.

Den planlagte turen skulle gå til en topp på omtrent 1700 moh. Vi fikk et anslag på omtrent 5 timer opp og 3 timer ned. Frykt for å måtte overleve i koreansk skog etter mørkets frembrudd, gjorde at vi la i vei allerede klokka 6 neste morgen. Mens vi i Norge ofte unner oss en god frokost før anstrengelser, er det vanskelig å gjøre noe tilsvarende her. Frokost består ofte av det samme som de andre måltidene; ris, nudler og kimchi. Ikke akkurat mat for mons spør du meg. Alternativet ble da å leve på kjeks og sjokolade, hvilket ikke er optimalt, men la gå. Såpass tidlig om morgenen var det allerede ganske folketett ved inngangen til området, der man måtte løse billett for å sleppe inn.

På et eller annet tidspunkt på vei opp, kombinert med et tro på et umulig ruteforslag i en turistsbrosjyre valgte vi feil vei i et kryss. Dette gjør at vi havner på en annen topp enn opprinnelig planlagt. Toppen vi havner på ligger omtrent 1000 moh., men er ingen skuffelse. Den har fantastisk utsikt og gir et bilde av de gode sidene ved Korea. Vakker natur er mulig å finne, dog alltid akkompagnert av horder av besøkende. Her er det ikke snakk om å være ett med naturen. Det er iallfall ikke mulig.

Alt i alt, en veldig fin tur, og en av de bedre opplevelsene jeg har hatt mens jeg har vært her.

Blekksprut-kirkegård..

Live spiser koreansk..

Utsikt fra toppen..

Toppen

The man with the plan..

Andrew - Amerikaner som tror han er koreaner..

Ambassadørbolig-besøk

Kjenner du denne mannen?

Vel, det er mannen bak denne,

Og denne,

Og denne,

Cafe Drøbak i Sinchon, rett utenfor der jeg bor.

I anledning en hagekonsert i ambassadørboligen i Seoul, var den viden kjente Mr.Lee tilstede, og han fikk dermed æren av å hilse på ingen ringere enn, nemlig.. meg!

I tillegg til hagekonsert fikk vi servert middagsbuffet. Om den ikke var helt norsk, var den iallefall norskinspirert. Etter nesten to måneder med kimchi og ris var røykelaks som manna. Og det å prate norsk igjen føltes veldig bra. Vi ble tatt meget godt i mot av de andre norske.

Om to helger drar jeg til Nord-Korea, sammen med en del nordmenn som bor i Sør-Korea. Vi skal på dagstur til industribyen Kasong, noen mil over grensen. Det er dog ikke uvanlig at Nord-Korea nærmest tilfeldig motivert nekter utlendinger adgang rett før avreise. Jeg krysser fingrene og håper alt går som planlagt.

Demente i Korea..

I følge den engelskskrivende koreanske avisen Korea Herald har omtrent 29000 demente koreanere forsvunnet siden august 2005. Dette betyr at omtrent 660 demente forsvinner hver måned.
Hva mener de med forsvinner? I følge avisen virker det som om de ikke dukker opp igjen. Er det mulig? Hvor blir de av? Er det noen som kidnapper de gamle?

Er dette samme banden som stjeler sykkelhjul i Bergen? For hvor blir det egentlig av hjulene? Selger tyvene dem? Hvor ofte trenger man egentlig nytt sykkelhjul, og hvor ofte kjøper man disse brukt?
Et eller annet sted i verden, kanskje i et østblokkland, må det altså være et voldsomt forbruk av brukte sykkelhjul.

Igjen, hvor blir de demente av?

Link til artikkelen

Blekksprut, på gamlemåten..

Vel, når jeg først er i gang bør jeg vel dele med dere videoen fra et utsøkt blekksprutmåltid, i anledning danske Emilies bursdag. Hun er altså jenta på videoen som demonstrerer hvordan det foregår.
Blekkspruten ble inntatt levende. Det vil si, armene ble kuttet opp i mindre deler, deretter servert og spist. Det var ikke dårlig, men det var iallfall ikke noe godt. Smaken avslørte kjapt at dette var noe fra sjøen, sugekoppene sugde seg fast på innsiden av kinnene, og det var relativt tungt å tygge. Ellers var det helt ok.

Busan, Sør-koreas syden..

En lang stund har gått. Hva har skjedd? Jo, først og fremst har tidsfristen for søknad om veileder til masterutredning kommet nærmere og nærmere. Jeg har i omtrent ett år grublet på hvilket tema jeg ønsker å skrive om, uten hell. Slike tidsfrister gjør meg til dels indifferent til andre fornuftige gjøremål, og jeg har altså forsømt blant annet skrivingen her, som jeg ellers selv har satt pris på.
Jeg ønsket lenge å skrive en empirisk oppgave om vekst og olje, men har rett og slett ikke klart å komme op med en fornuftig og konkret problemstilling. I en åpenbaring denne uken slo det meg at prising av realopsjoner i investeringer i stedet måtte bli mitt kall det siste halvåret på skolen. Det betyr altså at den bekymringen er borte, inntil videre.

Hva har skjedd på Korea-fronten. Vel, etterhvert tar jeg meg i å ha blitt litt apatisk til den engang så eksotiske tilværelsen. Alt som i begynnelsen var veldig rart og morsomt preller rett og slett av. Jeg er avstumpet. Dulting på gaten, køgåing på gaten, sitte på gulvet og spise, spise med metallpinner, sterk mat, sild i tønne på undergrunnen, hårføning før påkledning i garderoben, harking og spytting, sol, varme... Det går ikke inn på meg lenger. Samtidig innser jeg at det hele er en mer eller mindre permanent situasjon. Det er ikke lenger som å være på ferie. Tilpasningen til det nye betyr dog ikke nødvendigvis at man ikke savner det gamle. Norge er et fint land å bo i, iallfall for oss som er vant til det. Velvel, nok om det..

Etter å ha vært en stund i Seoul, føltes det naturlig å etterhvert søke til den store verden utenfor, nemlig Busan. Busan er koreas nest største by bestående av 3-4 millioner innbyggere. Busan ligger på sørkysten og er visstnok et yndet turistmål. Distansen mellom Seoul, som ligger helt i nord, og Busan som ligger helt i sør er i overkant av 450 kilometer. Mellom de to store byene finner vi en jernbane, med et tilhørene hurtigtog, som tilbakelegger distansen på i overkant av to og en halv time. Det betyr en snittfart på omtrent 180 km/t. Toppfarten på togene er 350, men til vanlig kjøres det ikke over 300.
Meg og Live dro avgårde tidlig fredag. Togreisen var som en hvilken som helst togreise, og det var vanskelig å merke at man kjørte i 300 km/t, foruten om når man kjørte forbi møtende tog, plutselig var det der, og like plutselig var det borte.

Busan var som Seoul, kaotisk og uoversiktlig. Dog, jeg fikk veldig raskt inntrykk av vi nå var i noe som lignet på et gjennomsnitts europeisk sydenland. Dette inntrykket er fraværende i Seoul, der Korea virker rikere enn det faktisk er. Til info har Korea et kjøpekraftsjustert BNP per kapita på omtrent 25000 dollar. Dette er på nivå med landene i Syden-området; Hellas, Italia, Spania etc. Det tilsvarende tallet for Norge er i overkant av 50000 dollar.

Første turiststopp var fiskemarkedet. Til tross for min egen oppgitthet overfor turister som drar til fiksetorget i Bergen, hadde jeg veldig lyst å se fiskemarkedet i Busan. Jeg mener, hva er det egentlig å se på fisketorget i Bergen? Fiskemarkedet i Busan var veldig spennende. Det var nesten bedre enn akvariet. Nå har jeg ikke vært på mange fiskemarkeder, men dette må være nærme fiskemarkedenes moderskip.

Små blekksprut

Sjøpølser?

Ål, trangt om plassen..

Større blekksprut

Blekksprut som kuler'n på land

En form for skate?

Dette ser ut som dørmatter, men det er faktisk tang..

Etter besøket på fiskemarkedet dro vi videre til neste turiststed, et buddhist-tempel i et av fjellene utenfor Busan. Det er vanlig at templene tilvyr overnatting for en symbolsk sum til de som måtte ønske det. Vi prøvde oss, men det visste seg at her måtte man bestille i forveien. Uansett, ublyg turist som jeg var fikk jeg knipset noen bilder.

Hovedbygningen, såklart med buddhastauter inni

Koreansk laftetak?

Sjølvaste.. I gull?

Massevis av små buddhastatuer.

Mer var det ikke å se i Busan. Vi valgte å dra hjem til Seoul med lyntoget etter et mislykket forsøk på å få overnatting.